Det var NTSG som hadde ønsket et møte med Fylkesmannen. Fylkesmannen hadde fastsatt møtedato. Det var et ønske fra næringa at både Fylkesmann, landbruksavd. og miljøvernavd. skulle møte med ledere samt saksbehandlere.
Da møtet ble satt var følgende tilstede:
Bjarne Haug, landbruksavd.
Anstein Lyngstad, landbruksavd
Sverre Dybwad, landbruksavd.
Svein Karlsen, miljøvernavd.
Knut Fagerli, Lierne
Ottar Lyngstad, Lierne
Mette Karlgård, Kjell Tore Nagelhus, Erlend Sende og Ragnar A. Omli, NTSG
Mette Karlgård ønsket velkommen til møtet. Hun syntes det var beklagelig at Fylkesmannen og saksbehandlere ved miljøvernavd. ikke møtte. Det var dem som hadde satt dato og møtetidspkt. Det ble presisert fra landbruksavd. og miljøvernavd. at når de møtte var Fylkesmannen representert. Saksbehandler hos miljøvernavd. var på jobb, men leder hadde prioritert vedkommende til andre oppgaver.
Mette Karlgård orienterte først om følgende:
Presentasjon av NTSG som består av 27 lokallag og har ca. 860 medlemmer.
Sauavlslagenes posisjon i saueholdet som fagmiljø og høringsinstans ble
fremholdt.
- Det ble spurt om nye sauebrukere i distriktet ble med i sauavlslaga. Fra næringas side blir det lagt ned mye arbeid for å få disse med i lagsarbeid.
- Presentasjon av organisert beitebruk i Nord-Trøndelag. Består av 57 beitelag og ca. 90 000 sau og lam på beite. Det er en tilslutning om organisert beitebruk i Nord-Trøndelag på 96 %. Næringa presiserer betydningen av organisert beitebruk i forbindelse med tilsyn og sanking i beitelaga. Saueholdere både føler og er pliktige til å føre et tilstrekkelig tilsyn i beitesesongen. Lyngstad fra landbruksavd. hadde en del spørsmål om hvordan organisert beitebruk fungerer.
- Det ble gitt en kort innføring i sauebrukerens hverdag. Her ble et år i sauedrifta gått gjennom. Det ble presisert dette med veiing, sykdomsforebyggende tiltak, avlsarbeid og tilsyn som blir utført i beitesesongen.
- Saueholdet i Nord-Trøndelag.
Det ble presentert tallmateriale for utviklingen i saueholdet i fylket.
Tallmateriale er vedlagt referatet. Konklusjon når det gjelder utviklingen:
Sauetallet i Nord-Trøndelag har hatt en liten stigning fra 1990 til 2000. Det som er helt tydelig når en ser på kommuneoversikten, er at sauen blir presset bort fra de ”typiske saueområdene” og ned til flatbygdene og ut mot kysten. Dette er beklagelig ut fra hvor det er de naturgitt beste områdene for sauehold. Haug fra landbruksavd. sa at ingen bestrider utviklingen. Det må komme nye ting som får utviklingen til å gå i en annen retning.
Rovdyrsituasjonen i Nord-Trøndelag pr. 2000.
Svein Karlsen redegjorde for situasjonen og var klar i det at nå snakket vi presist om antallet rovdyr.
Gaupe:
Vi har hatt århundrets høyeste gaupebestand. Gaupa har en evne til rask
økning i bestanden og det er viktig å følge med situasjonen. I 1999 var det
registrert 16 familiegrupper og 96 gauper. Målet er nå å holde denne
bestanden med uttak av 10 – 15 dyr i året med jakt.Det ble presisert at vi må
leve med denne bestanden.
Jerv:
Miljøvernavd. har ikke opplevd jerven som et stort problem. Det blir
oppfattet som den primært er et problem for reindrifta. Fortsatt er det viktig
at det blir dokumentert dyregrupper og evt. yngling i områdene for å nå
bestandsmålene. Det er åpnet for lisensjakt i nord-delen av fylket.
Bjørn:
Det har vært drevet mye forskning på bjørnen. Det er de unge hannbjørnene
som er problemet, da de slår til uforutsigbart og hardt. Når det gjelder
bestanden er målet ”NÅ” at 6 binner skal merkes i kjerneområdet. Når det
målet er nådd, kan det bli lettere å få felling også i kjerneområdet. Det
er viktig for å nå dette målet at næringa er med å rapporterer inn
dyr/dyregrupper i sine områder.
Utviklingen i saueholdet
Det ble diskutert at sauen flyttes mer
fra fjellbygdene og ut mot flatbygdene og kysten. Svein Karlsen bemerket at det
hadde vært en økning i tallet på sau i deler av kjerneområdet etter at dette
var innført. Næringa presiserte at årsaken var at når andre produksjoner
hadde fått et tak eller etter hvert lagt ned, var sau et alternativ.
Organisert beitebruk og bruk av forebyggende tiltak mot rovdyrskader
Næringa presiserte at organisert beitebruk sto sterkt i saueholdet. Ved bruk av forebyggende tiltak, er det en
katastrofe for organisert beitebruk at miljøvernavd. ikke tar hensyn til hele
beitelaga, men forhandler med hver enkelt beitebruker om tiltak. Det er også
viktig at miljøvernavd. bruker de ressurser og kompetanse som finnes ved
landbruksavd. Både Karlsen og Haug presiserte at det ikke var noen
uoverensstemmelse mellom de to avdelingene om bruken midler.
Det ble en bred diskusjon om de tiltakog prosjekter som er gjennomført. Beitenæringa er opptatt av at de tiltak som gjøres ikke må gå på bekostning av retten til å bruke utmarka. Ved en innskrenking av beitebruken, ser næringa på det som en frarøving av beiteretten. Fylkesmannens representanter sa at langt fra alt var utprøvd. Det er viktig at næringa er positiv til tiltakene samt er aktivt med på å prøve å komme med nye tiltak. Det ble nok en gang presisert betydningen av å se på beitelaget under ett og ikke gå på hver enkelt beitebruker nå problemene oppstår.
Dokumentasjon av tap samt uttak av skadegjører.
Det er stor forskjell på hvor enkelt det er å få dokumentert de ulike skadegjørerne. Det blir utført et enormt
gratisarbeid for å dokumentere tap i beitelaga. De områdene som får
dokumentert tap, får en viss kompensasjon for dette ved
erstatningsutbetalingen. I de områdene en ikke får dokumentasjon, får
brukerne heller ikke kompensasjon for dette ekstra arbeidet. Det finnes
beitebrukere som følger med flokken hele beitesesongen og som ikke har tap.
Selv om disse ikke har tap, har de et enormt tidsforbruk som de ikke får
godtgjort.
Når det gjelder utsteding av fellingstillatelse, må det ses på som en dødsdom. Miljøvernavd. presiserte at det er viktig med god dokumentasjon over den situasjonen som er til en hver tid. Ved uttakelse av skadegjører, er det viktig at riktig dyr blir tatt.
Klokken ble 15.30 og det var på tide å avslutte møtet. Det var enighet i forsamlingen om at dette hadde vært et rent informasjonsmøte. Vi kom ikke noe videre med problematikken sau/rovdyr. Det var også enighet om at vi måtte ha et nytt møte i løpet av kort tid får å diskutere saken videre. Nord-Trøndelag Sau- og Geitavlslag tar initiativ til dette. NTSG fikk overlevert et eksemplar av ”Forvaltningsplan for rovdyr”.
Møtet slutt kl. 15.45.
Ragnar A. Omli