Referat fra møte 26.06. 2007 på Lilleøen gård, Overhalla.
Kristian Wibe, FMNT landbruksavd- deltok
Anstein Lyngstad, FMNT landbruksavd- deltok
Gunnar Kjærstad, FMNT miljøvernavd- deltok
Ivar Sveinung Hanem, MT avd sør- deltok
Borgny Grande, Rovviltnemnda- deltok
Arnstein Berg, NTSG- deltok
Harald Aune, NTSG- forfall
Bjørn Wæhre, Nortura- forfall
Tone Våg, NTSG- deltok
Styret for Nord- Trøndelag Sau og Geit hadde kalt inn Fylkesmannen i Nord- Trøndelag- landbruksavdeling og miljøvernavdeling, nordtrønderrepresentantene i Rovviltnemnda for region 6 og Mattilsynet til et diskusjonsmøte ang. rovviltsituasjonen i Nord-Trøndelag.
Vi er svært glade for at alle inviterte parter prioriterte å møte oss.
NTSG ønsket en dialog med rovviltforvaltningen og andre berørte parter, med utgangspunkt i beitebrukernes situasjon og med en klar vinkling på hvordan vi kan redusere skadeomfanget.
Ivar Sveinung Hanem orienterte fra Mattilsynets om deres kampanje som pågår over 8 fylker, der de har som mål å skaffe til veie en dokumentasjon over helsetilstanden i sauebesetningene. De vil også få bedre oversikt over tapsårsakene i de forskjellige beiteområdene. Her er det snakk om både alveld, fluemark og rovdyr som mulige tapsårsaker.
Ivar Sveinung Hanem sier at det allerede viser seg at beitebrukerne har gode og langsiktige planer over drifta, både når det gjelder snyltebehandling, regimer for beiteslipp og tilsyn.
Mattilsynet forventer at de etter denne kampanjen kan møte forvaltningen med bedre argumenter for å begrense omfanget av rovdyr/rovdyrskader. De mener også at beitenekt må være siste utveg for å begrense skader og tap av bufe. Det er en politisk sak å skille mellom rovviltområder og beiteområder. MT er kritisk til at Miljøvernavdelingen ikke bevilger nok midler til utvida tilsyn.
Borgny Grande sier at det handler om nasjonal politikk og at storparten av det norske folk ikke ser rovviltsituasjonen fra samme vinkel som vi i de rovdyrutsatte områdene gjør. Nemnda jobber opp mot regjering og storting for å få til endringer, men rovdyrpolitikken virker ”låst”.
Fra Landbruksavdelingen kom det synspunkter på at det må arbeides videre med å få endret stortingsvedtaket som hindrer avlønning av skadefellingspersonell. Kristian Wibe påpekte at forvaltningsplanen er inkonsekvent fordi det sies at uttak skal være skademotivert samtidig som det legges opp til at uttaka skal skje ved lisensjakt.
Beiting på inngjerdet inn- og utmark ble diskutert, og der var det svært delte meninger. Fra landbruksavdelingens side ble det lagt fram som en god løsning i enkelte områder. Det ble likevel sagt at det må brukes som en nødløsning, også fra landbruksavdelingen.
Mattilsynet og NTSG forutsetter at inngjerding bare brukes som midlertidig løsning, da det ikke er en god driftsform fordi den begrenser tilgangen på mat og øker snyltepresset.
FM`s miljøvernavdeling kom med lite nytt forøvrig, men orienterte om kursinga av skadefellingslag, noe som de tror kan føre til mer effektive uttak av skadevoldere. SNO er styrket for sesongen 2007 og har økt kapasitet til å bistå de lokale fellingslaga. Forvaltningen har et klart ønske om at uttaka skal lykkes når det blir gitt felling.
På spørsmål orienterte Gunnar Kjærstad litt om fordelingen av midler til skadeforebyggende tiltak. Det har gått ca 1 mill. til inngjerding, noe som tilsvarer 1/3 av totalsummen som er utbetalt til skadeforebyggende tiltak. Han kunne ikke svare på spørsmål om erstatningsutbetalingene, så dette punktet må taes opp med Lars Bendik Austmo ved en senere anledning.
Fra NTSG`s side er vi fornøyd med møtet og synes vi lyktes bra med å få vinkla diskusjonen ut fra beitebrukernes situasjon. Det ble en saklig og god gjennomgang av punktene på saklista. Det var bred enighet om at det er behov for tiltak for å redusere skader og at uttak av skadedyr må effektiviseres. Det er også enighet om at bestandsmåla er nådd for jerv og gaupe i vårt fylke og at disse må holdes nede på et akseptabelt nivå.
Når det gjelder bestandsmåla på bjørn er meningene mer delte. NTSG mener at omfanget av skader forårsaket av bjørn tilsier at vi har mer bjørn enn det forvaltningsmyndigheten estimerer. Vi er ikke fornøyd med måten miljøvernavdelingen og DN bruker tallmaterialet etter DNA- analysene på.. Det hjelper det ikke at de sier i en bisetning at det er et minimumstall, når bjørnestammen forvaltes som om det er 31 bjørner i Nord-Trøndelag.
Skadefellingen må effektiviseres, beitenæringa kan ikke leve med at bare 5 % av fellingstillatelsene ender med felling av skadedyret. Dette er det et forvaltningsansvar å få gjort noe med, og fra næringas side forventes det at det blir tatt tak i problemene så raskt som mulig. Vi har ikke tid til å vente flere år på gode jegere og hunder.
Det ble konkludert med at det er behov for endringer av den måten rovdyra forvaltes på i dag og at presset fra rovdyra er over grensa av det som kan tåles i store deler av fylket. Det ble også konkludert med at de forskjellige etater, nemnder og organisasjoner som deltok på møtet, arbeider videre opp mot politikere og myndigheter for å finne bedre løsninger. Alle kan bidra på sin måte og gjennom sine kanaler for å påvirke oppover i systemet.
Det ble satt opp noen punkter som det er viktig å få gjort noe med for å hindre økning av problemene
Punkter til oppfølging, alles ansvar;
- uttak av bjørn på vårsnø
- hiuttak av jerv/elektronisk overvåking av jervbåser
- soner for kvotejakt av gaupe, jegerne ønsker ikke for små soner
- nødvergeparagrafen må endres til ” fare for angrep”
- Næringa må få delta i fordelingen av tiltaksmidler, vi var med i gamle RRU!
- Tiltaksmidlene må være fordelt innen 15.mars.
- Omstillingsmidler, egen pott gjeninnføres, friske midler
Ref Tone Våg
Snåsa 09.07. 2007