Innspill fra NT Sau og Geit i forbindelse med jordbruksforhandlingene 2007

Det er med stor bekymring vi ser på utviklinga innenfor sauenæringa. I dag sliter næringa med stor reduksjon i antall produsenter, og dermed en nedgang i dyretallet. Årsaken til denne utviklingen kan være så mangt, men det er i dag svært lav inntjening , samt at næringa sliter med økende rovdyrproblematikk. I dag er det småfenæringa som ligger desidert lavest i økonomi når vi sammenligner oss med andre landbruksprodusenter.

Siden 1985 har inntektene i saueholdet nærmest ligget flatt eller gått tilbake. Tidligere har vi i flere år slitt med overskudd av lammekjøtt som har medført store mengder på lager. Men nå ser vi at utviklingen går i retning av at det i nær fremtid kan bli problemer med å forsyne markedet med norskprodusert lammekjøtt. En rapport laget av landbrukets utredningskontor konkluderer med et importbehov av lammekjøtt på ca. 4.000 tonn i år 2012. På grunn av at vi har underskudd på lammekjøtt, og at alle signaler tyder på at denne trenden vil vedvare, bør det være en mulighet også for at saueprodusentene får et kraftig økonomisk løft. 

 Stadig større grad av det norske folk ser at våre beiteområder er truet av gjengroing. Det har ved flere anledninger blitt signalisert fra landbruksministeren at det er viktig å holde kulturlandskapet i hevd, og derfor at det også er viktig å opprettholde norsk landbruk, i største grad innenfor småfeholdet. Dersom næringen skal klare dette må vi få en betydelig økning på beitetilskuddet, og rovdyrproblematikken må tas på alvor.

Har nå berørt noen av de punktene sauenæringa sliter med, men nå må alle organisasjonene gå sammen og mobilisere til kamp for bedre økonomiske rammebetingelser. Det må i dette året gis et kraftig økonomisk løft, og det må også legges til rette for en opptrappingsplan for de neste 5 år, dersom næringa skal overleve og forbrukerne skal få tilgang på norskprodusert kjøtt.

Vi krever derfor at det blir satt i gang tiltak for å få sauenæringa opp på et inntektsnivå på linje med andre næringer i landbruket. For at dette skal kunne gjennomføres må følgende fire punkter vektlegges ved årets jordbruksforhandlinger:

1. Høyere målpris

2. Heving av beitetilskudd

3. Endring av dyretilskuddet

4. Opptrappingsplan

Det er i tillegg drøftet løsninger omkring økte kostnader til ekstraordinært tilsyn på utmarksbeite pålagt av mattilsynet. Det forutsettes at finansieringen av dette ikke tas jordbruksoppgjørets midler

Målprisen: Denne må heves med minimum 5 kr. pr. kg. Det bør være realistisk å ta ut en høyere pris i markedet når vi har underskudd på sau- og lammekjøtt, og alle prognoser viser et voksende underskudd i årene fremover.

Beitetilskudd: Småfenæringa utfører et betydelig arbeid med å holde kulturlandskapet i hevd, og for å holde naturlandskapet i våre fjellområder fri for gjengroing. Dette ønsker vi bedre betaling for, og beitetilskuddet må da heves fra dagens kroner 20,- til kroner 100,- pr. beitedyr.

Dyretilskudd: Grensen for produksjonstilskuddet må heves fra dagens 75 til 120 vinterfora sau, og fra 121 til 250 vinterfora. Dette for å stimulere til en høyere produksjon pr. bruk.

Opptrappingsplan: Det forventes at det nå må komme et godt økonomisk oppgjør inneværende år. Vi forutsetter at dersom det skal skapes optimisme i sauenæringa, må det lages en opptrappingsplan for de neste 3 år som vil skape tro på framtida.

Nå er det på tide med et stort løft i småfenæringa, ikke bare fagre ord og tomme lovnader, ellers vil næringa være radert bort i løpet av få år. 

Tilbake til hovedsiden